Stoltzekleiven

Reidar Skare, Jan Fredrik (Fedda) Helgesen, Eyvind Hartvedt og Kjell Lervik fra foreningen  ved åpningen av Nye Stoltzekleiven i Fjellveien i 2012.
Reidar Skare, Jan Fredrik (Fedda) Helgesen, Eyvind Hartvedt og Kjell Lervik fra foreningen ved åpningen av Nye Stoltzekleiven i Fjellveien i 2012.
Stoltzekleiven. 1. Rasteplass ved Storevannet. 2. Sandviksfløyen reist 1879. Illustrasjon Bergen kommune.
Stoltzekleiven. 1. Rasteplass ved Storevannet. 2. Sandviksfløyen reist 1879. Illustrasjon Bergen kommune.
Når du kommer hit er du halvveis oppe. Her går mange rett frem og havner i Skredderdalen (klikk for stort bilde).
Når du kommer hit er du halvveis oppe. Her går mange rett frem og havner i Skredderdalen (klikk for stort bilde).

Fra gammel av gikk det stier fra gårdene i Sandviken opp til beitemarkene under fjellsiden ovenfor der hvor nå Fjellveien går. I 1870 overtok Kjøpmann Gerhard Stoltz (1833 – 1907) gården Frydenlund som til da i hovesak hadde vært benyttet som lysthus. Han tok eiendommen i bruk som helårsbolig og den ble på folkemunne etterhvert kalt Stoltzegården. Stoltz drev bl. a. med frøimport og han skogbeplantet utmarksområdet opp mot fjellsiden og gjerdet det inne. Etter år 1900 ble det anlagt en tursti gjellom plantefeltet og opp til fjellskråningen, antagelig i traseen til den tidligere krøttersti. I siste halvdel av 1920 tallet bygget Bergen Elektrisitetsverk (BEV) stien videre opp i fjellsiden i forbindelse med at høyspentlinjen frem til Sekundærstasjonen ble trukket. Dette utgjør i dag den nederste halvparten av Stoltzekleiven.

På årsmøtet til Sandviksguttenes forening (gamlekarene til Sandvikens Bataljon) i 1935 vedtok man å arbeide for at stien til Sandviksfløyen skulle settes i stand. Formann i foreningen Breder Gundersen sendte straks et brev (se faksimile i dokumentet nedenfor) til Bergens formannskap med søknad om midler til å føre stien helt opp til Sandviksfløyen. Etter en befaring med kommuneingeniøren i 1937 ble det besluttet å sette igang med bygging av den øverste halvpart av stien. Det var stor arbeidsløshet på denne tiden, og kommunen fikk bygget stien ved såkalt nødsarbeid. Det var flere avbrudd i arbeidet, men i november 1939 skriver BT i en reportasje at stien på det nærmeste er ferdig.
Da man skulle gi stien et navn henvendte foreningen seg til Gerhard Stoltz (1874 – 1962) , medlem i foreningen, eier av Stoltzegården, rektor ved Bergen Katedralskole og kommunens navneekspert. Blant Sandviksfolk var den kjent som Ræveskarstien. Etter en del diskusjon endte man opp med å kalle stien Stoltzekleiven etter Stoltzegården hvor den begynner. Den går først i makelige svinger mellom de høye granene. Deretter er stien vekselvis brolagt med skråttstilt stein eller lagt i trapper, ca. 720 i tallet. Den øverste delen ble bygget i tre av Sandviksgutten Alfred Eide på oppdrag fra kommunen (ca. 1938). Som et ledd i oppgraderingen av stien ble denne skiftet ut våren 2009. I 2011 og 2012 ble også den nederste delen av stien satt i stand. Nye Stoltzekleiven ble offisielt åpnet 27. april 2012 kl 12:00 ved et arrangement i Fjellveien der Sandviksguttenes forening var invitert til å delta.

Et spesielt fenomen i Stoltzekleiven er at den ligger i ly for vinden, nærmest uansett vindretning. Selv om byfjorden går hvit, i stiv kuling, går du i ly mesteparten av stien.

Det vellykkede resultatet av foreningens initiativ ble arbeid til mange ledige hender og en god og slitesterk sti til et av byens vakreste utsiktspunkter Sandviksfløyen eller Pi'l som den kalles i Sandviken.
Hver høst arrangerer Varegg motbakkeløpet Stoltzekleiven opp. Løpet ble arrangert første gang i 1979 ved Fjellveiens 100 år jubileum.

Les historien om hvordan Stoltzekleiven ble til.

Sandviksguttenes forening følger opp tradisjonene fra Stoltzekleiven ved å ruste opp stien i Munkebotn i et prosjekt vi har kalt Munkebotn Sti of Renneprosjekt.

I anledning av at Stoltzekleiven rustes opp har vi gravet i våre arkiver. Les professor Knut Fægris beretning om foreningens befaring på stien i 1935. Denne og mer dokumentasjon finner du i et pdf dokument nederst: Hvordan Stoltzekleiven ble til.