Stoltzekleiven

Når du kommer hit er du halvveis oppe.

Skaret fotogtafert ca. 1910, 1947 og 2009.

Sandvikens Bataljon hadde fra 1928 som tradisjon å heise det norske flagg på Sandviksfløyen 17. mai om morgenen. På årsmøtet til gamlekarene, Sandviksguttenes forening, vedtok man i 1935 å arbeide for at stien til Sandviksfløyen skulle settes i stand. Det handlekraftige styret ved formann Breder Gundersen sendte straks et brev (se faksimile nedenfor) til Bergens formannskap med søknad om bevilgning til fjellstien. Dette resulterte i at man fra 1937 satte i gang med å forbedre anleggstien som Bergens Elektrisitetsverk hadde brukt i forbindelse med trekking kraftlinjen over midtfjellet frem til sekundærstasjonen i Fjellveien på slutten av 1920 tallet. Traseen til den øverste halvdelen av stien ble bestemt etter en befaring med kommuneingeniøren i 1937. I årene fremover ble arbeidet med å anlegge denne gangstien utført av arbeidsløs ungdom. Det var stor arbeidsløshet på denne tiden og kommunen satte derfor i gang såkalt nødsarbeid. I november 1939 skriver BT i en reportasje at stien på det nærmeste er ferdig.

Da man skulle gi stien et navn henvendte foreningen seg til Gerhard Stoltz, rektor ved Bergen Katedralskole og kommunens navneekspert. Blant sandviksfolk var den kjent som Rævaskarstien. Etter en ny gjennomgang av vårt arkiv dukket svaret på foreningens forespørsel til Stoltz opp. Det er gjengitt i artikkelen under. Etter en del diskusjon endte man opp med Stoltzekleiven etter Stoltzegården (egentlig het eiendommen Frydenlund) hvor den begynner. Den går først i makelige svinger mellom de høye granene. Deretter er stien vekselvis brolagt med skråttstilt stein eller lagt i trapper, ca. 720 i tallet. Den øverste delen ble bygget i tre av Sandviksgutten Alfred Eide på oppdrag fra kommunen (ca. 1938). Et spesielt fenomen i Stoltzekleiven er at den ligger i ly for vinden, nærmest uansett vindretning. Selv om byfjorden går hvit, i stiv kuling, går du i ly mesteparten av stien.

Det vellykkede resultatet av foreningens initiativ ble arbeid til mange ledige hender og en god og slitesterk sti til et av byens vakreste utsiktspunkter Sandviksfløyen eller Pi'l som den kalles i Sandviken. Ikke minst ga den foreningen mot til å gå i gang med større oppgaver som f. eks. idrettsplass på Stemmemyren.

Løypeprofil tegnet av Jon Tvedt. Jon Tvedt var den ubestridte mester i Vareggs årlige Stoltzekleiven opp bakkeløp.

I anledning at tretrappen i Stoltzekleiven nå (2009) rustes opp har vi gravet i våre arkiver. Les professor Knut Fægris beretning om foreningens befaring på stien i 1935. Denne og mer dokumentasjon finner du i et pdf dokument nederst: Hvordan Stoltzekleiven ble til.

Hvordan Stoltzekleiven ble til. Fra foreningens arkiv.

	Søk:

Velkommen til vårsesongen 2010.