Sandviksguttenes Forening

Sandviksguttenes forening er gamlekarene til Sandvikens Bataljon.
I 1927 ble det på initiativ av Breder Gundersen nedsatt en komite bestående av 25 gamlekarer. Denne komiteen skulle arbeide med å forberede feiringen av Sandvikens Bataljons 70-års jubileum. I begynnelsen av 1931 ble de fleste av denne 25 manns komiteen samlet til en liten fest i sprøytehuset.
Det var på denne festen Alfred Skulstad fremkom med tanken om å gjøre en henvendelse til gamle og nye sandviksgutter som man kunne nå, for å få dannet en forening hvor man kunne møtes noen ganger for året og treffe kamerater man ellers aldri fikk anledning til å snakke med. Tanken fikk varm tilslutning. Da Sanvikens Bataljon i mai 1931 hadde rådsmøte ble det etter forslag fra kjøpmann Alfred Skulstad, nedsatt et forberedende arbeidsutvalg som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til lover. Komiteen besto av Carl O. Carlsen, Alfred Skulstad, Sverre Andreassen, Chr. Pedersen og Georg Rosendal.

2. juni 1931 hadde foreningen sitt stiftelsesmøte. Selveste sorenskriver Julius Olsen, en av korpsets stiftere, hadde fått æren av å åpne foreningens virke. Med sitt levende kåseri om forhold i Sandviken i eldre tider gjorde han kvelden og starten meget vellykket. Julius Olsen og broren, skipsreder Andreas Olsen, som var de eneste gjenlevende av bataljonens stiftere, ble «enstemmig og under øredøvende håndklapp og reisning av medlemmene fra sine pladser» utnevnt til æresmedlemmer i foreningen. Begynnelsen hadde uten tvil vært en stor suksess. Ryktet om det gode samholdet i den nye forening resulterte i økende medlemstilslutning i tiden fremover. Gamle sandviksgutter begynte på nytt å føle sterkere for sin gamle bydel, og med denne sterke støtten i ryggen tok foreningens styre fatt på å løse de mange saker som dukket opp i årene som kom.