9.2 Gjennomføring av hovedaktivitetene

Alt arbeid skal utføres i henhold til etablerte standarder for sikkerhet.

9.2.1. Rennene

Rennesystemets nedre del måler 233 meter og hadde som hensikt å lede vannet som i dag renner fra fossen og ned i Langevannet inn i Munkebotsvannet. I dag har dette ingen betydning fordi vannet fra Munkebotsvannet likevel ender i Langevannet. På 1890 tallet ble vannet i Munkebotsvannet derimot ledet i en rørgate til Storemøllen ved Gamle Bergen.

Beskrevet nedenfra startet rennesystemet med en strekning på 75 meter oppbygget stålrenne. Denne er nå fjernet men besto inntil ca. 1980 av et sett av knekkede stålplater satt sammen i rekke. Disse var et 16 toms (40,6 cm) rør kløvet på langs med en forhøyet kant de nederste ca. 10 meter. Rennen hvilte på ca. 15 støtter murt i stein (i snitt ca 40 cm høye) langs den bratte bergskråningen ned mot demningen. Utløpet av rennen ledet vannet inn bak den (på toppen) 9,2 m brede stemmen eller demningen. Av de ca. 15 støttene kan man i dag bare se tydelige spor av 3.

Fra den øvre enden av stålrennen går en grøft på ca. 75 meter som er gravet slik at massene er kastet opp på venstre side sett nedenfra. Etter 21 meter møter denne grøften stien som ligger oppå de utgravede massene. I ytterligere 64 m følger stien grøften, før denne møter enden av trerennen.

I ca 4 m lengde krysset trerennen skrått over stien frem til den første steinstøtten. Denne delen er nå skjøvet til side.

Herfra går den delvis sammenraste trerennen i ca 70 m lengde til et traktformet inntak der vannet kommer ned i en foss i et naturlig/uthugget skar i den bratte fjellskrenten. En trakt på ca. 4 m lengde (3 m bred øverst) var boltet fast til fjellsidene. Rennene ligger på 18 støtter bestående av 0,3 – 1,2 m skiferstøtter. Materialene som er brukt i trerennene er 5/4 x 6’ bord av malmfuru og 3x5’ boks som støttebjelker (se arkitekttegning). Materialene er tilsynelatende ubehandlet. Slike materialer er fremskaffet i samarbeid med håndverkerne som setter i stand bygningsmassen på Bryggen. Vi har fått laget en replika (bildet) av to seksjoner. Det er også mulig å fremskaffe originale nagler eller spiker (10 cm).

To sammenskrudde ca 2,58 m lengder av en stålrenne fanger opp vann fra en sidebekk som kommer inn fra sør-øst (høyre sett nedenfra).

Trerennen ble gjenoppbygget i 2013.

9.2.2 Stien

Stien følger i den nederste delen stål- og trerennene. Lenger oppe snor den seg på begge sider av grøftesystemet opp til Ravneberghytten. I denne delen av traseen er en tretrapp skiftet og en steintrapp satt i stand på dugnad. Det trengs fortsatt noe opprusting.

Fra Ravneberghytten til Sandvikshytten er stien delvis opprustet med trebroer og en ny 20 m. trapp (2011). Også her trengs det noe opprustning.

Stien videre til Dræggehytten og Rundemanen er en ren natursti.

9.2.3 Informasjonsmateriell

Skilter er planlagt oppsatt:
ved starten av stien ved nord-enden av Munkebotsvann
ved øst-enden av demningen
ved starten av jernrennen
ved enden av trerennen
ved fossen hvor man finner en bit av en jernrenne og starten på trerennen.
ved 2 eller tre steder med spesielle geologiske formasjoner, plantearter og tresorter ved Sandvikshytten.

Det utarbeides en folder som beskriver stien, rennene og prosjektet. Dessuten beskrives elementer fra geologi og botanikk i området. Folderen skal ligge på internettsiden som et pdf dokument.

Ca 15 små merkeskilt i selve stien tilsvarende merking i kartet til sti-folderen. Dette kan være en enkel nummerering slik at turgjengere uten erfaring med kart kan være orientert om hvor de befinner seg.

Det er opprettet en internettside med utdypende opplysninger i tilknytning til skiltene og om rennenes historikk. Dessuten stoff om geologi og biologi i området. Linker til videre lesing.

9.2.4. Dokumentasjon

Alt arbeid som skal utføres skal før igangsettelse beskrives i et arbeidsunderlagsdokument. Dette skal bestå av en beskrivelse av stedet, normalt et lite, avgrenset strekk eller område der arbeidet skal utføres, f. eks. et foto, og hva som skal utføres. Dette vil vanligvis være en tegning basert på byfjellsforvalterens standardbeskrivelser. For rennene og spesielt kompliserte partier av stien skal eget tegningsunderlag og beskrivelse utarbeides. I dokumentene skal det fremgå en klassifisering av arbeidselementene. Klassifiseringen skal si noe om kompetansen som kreves for å utføre arbeidet. Enkle oppgaver som tilbæring av byggematerialer skal være definert som kategori A. Murarbeider på f. eks. trapper eller snekring på enkle trestier vil være kategori B. Avanserte operasjoner som f. eks. istandsetting av tre- og stålrenner vil være kategori C.

Dersom en jobb inneholder flere kategorier kan man vurdere å bryte den opp i flere underjobber dersom dette er hensiktsmessig. Den enkelte jobb gis en nummerering eller jobbkode og et kostnadsestimat.

Det skal etableres en sluttrapport. Her skal alle utførte arbeider dokumenteres. Der skal vedlegges bilder av situasjonen før og etter med beskrivende tekst. Videre skal alt materiale i forbindelse med arbeidsforderedelse vedlegges. Alle kilder i forbindelse med informasjonsinnhenting skal vedlegges.

  Dok 9.1, Rev. 1.02, 8. april 2008

 Utkast til informasjonsbrosjyre.