Kvartær

Fra tiden siden dannelsen av den kaledonske fjellkjede og frem til for ca. 2,7 millioner år tiden har vi få spor etter de geologisk prosessene på dagens landområde. Det vi ser i Munkebotn og på byfjellet i dag er først og fremst sporene etter istidene, kanskje mer enn 40 i tallet, som satte inn på denne tiden. En typisk istid varte i ca. 100.000 år, avbrutt av en mildere periode. Slike mildere perioder kaller vi mellom-istider, og de varer gjerne i ca. 10.000 år.

Fjellformene vi ser i Munkebotn er resultatet av elvene i tertiærtiden (fra 65 millioner år siden) og særlig de mange istidene i kvartær (de siste 2,7 millioner år*). Frost og opptining har arbeidet mest med fjellet. Best tak fikk denne prosessen der hvor det var mykere bergarter og der berget hadde sprekker. Elver og breer fraktet stein og grus nedover mot havet. I det som etter hvert ble bratte fjellsider gikk det steinsprang og ras som i neste flom eller istid ble ført videre nedover. Botnene eller hengedalene er gjerne resultatet av den første fasen av en istid, u-dalen er typisk gravet ut av en mektig brearm og v-dalen i bunnen er elvens verk. Størst utstrekning under siste istid hadde isen for ca. 25.000 år siden. Da lå iskanten langt ute i Nordsjøen og dekket deler av Storbritannia. Siden isdekket begynte å trekke seg tilbake har det vært flere perioder med vekselvis mildere klima avbrutt av kjøligere perioder med brefremstøt, siste gang for ca. 12.000 år siden. Hver gang breen trakk seg tilbake fra Munkebotn la den igjen løsmasser; sand, grus og stein. Ved hvert brefremstøt ble fjellet skurt rent. Forrige istid var slutt for ca. 10.000 år siden. Ingen løsmasser i Munkebotn er eldre enn dette. Siden har forvitring av stein og grus og rotning av planter dannet jordlaget på toppen. Myrene er et resultat av pytter og mindre vann som gradvis har grodd igjen.

*) Ulike kilder bruker ulik datering. Fra 2004 er kvatær delt opp i perioder med nye navn.