Nedbør og temperatur

Bergensværet er mesteparten av året et resultat av lavtrykkene som kommer fra vest i Atlanterhavet og treffer Vestlandet. I forkant av lavtrykket har vi "sønnavind og vatn". Inne i sentrum av lavtrykket klapper varm og kald luft sammen i det vi kaller en okkulasjon. Den varme, fuktige luften presses opp av den kalde. I denne prosessen kondenseres fuktigheten til vann og vi får regn eller snø. Dette kalles frontnedbør. I det lavtrykksentrumet passerer oss dreier vinden vestlig. Når sentrum har passert får vi "nordavinds kuling" og bygevær med lettere skydekke.

Av og til kan lavtrykkene ta en nordligere eller sydligere rute og høytrykk kan bli liggende over landsdelen i en periode. Da blir det varmt på sommerstid og kalt om vinteren. Snittemperaturen er selv i juli og august sjelden mer enn 15 grader.
På grunn av golfstrømmen i havet vest for oss blir luften som passerer varmet opp. Derfor får vi sjelden temperaturer under frysepunktet om vinteren. Det kan skje når lavtrykket fra vest har passert og kald polarluft strømmer sørover på baksiden.

Den moderne meteorologiske vitenskap ble utviklet på Geofysisk institutt i Bergen og ble kalt Polarfrontteorien eller Bergensskolen. Sentralt sto Vilhelm Bjerknes og hans sønn Jacob. Året var 1918, og dette er en av de største bragdene innen norsk naturvitenskapelig forskning.

Dette kapittelet trenger oppgradering. Konstruktive bidrag mottas med takk.