Tradisjonell drift
Frem til Meyerfamilien overtok i 1871 ble Storemøllen drevet på tradisjonelt vis med møllehjul som fikk sin kraft fra vannfallet fra de små mølledammene. Der var allerede i 1650 3 møller på plass. Disse lå ovenfor hverandre og utnyttet bare noen få meters vannfall. Øverst lå Kobbermøllen, senere omgjort til grynmølle. Den neste møllen ble kalt Midtmøllen. Det er på grunnmuren av denne dagens møllemuseum står. Den ble senere omgjort til lagerbygning. Nederst lå selve Storemøllen med pakkhus og hovedbygning.
Da Hagelsteen-familien overtok bruket i 1748, bestod det av tre mølleanlegg, våningshus, sjøboder, diker og demninger. (Didrik Karl Hagelsteen var onkel til Johan G. Hagelsteen, som eide Lille Sandviken og Eidsvåg. Det var tett forbindelse mellom de to grenene av familien.) I 1779 var kobbermøllen omdannet til grynmølle. Hovedmøllen ved sjøen var på tre etasjer og hadde tre par møllehjul, mens Midtmøllen var på to etasjer med tre par møllehjul, og den Øvre Møllen var på to etasjer og hadde tre hjulpar.