Historien
Ved innvielsen i 1977 holdt pensjonert lektor Johan Aarberg en tale om husets historie. Noen detaljer er korrigert av K. Lervik juni 2008. Se originalt manuskript i pdf format nederst.
Litt om Huset - Grændsegrænden 1.
Historien til dette huset begynner i 1805. Vi vet at Peder Pedersen Kotten 24. juni 1805 lånte 100 riksdaler av Diderich von der Ohe mot 1. prioritet i «det hus han hadde bygget». 3. august 1805 fikk han et nytt, mindre lån mot 2. prioritet i huset.
Peder Pedersen Kotten fikk 12. april 1806 byggeseddel på en hustomt av Johan Garmann som da var eier av «Store Sandviken gård». Dokumentet ble tinglest 28. november 1806, men skjøte på «dette vånhus» fikk han 1. august 1810 og det ble tinglest 30. november samme år. Det har vært 5 eiere til dette huset gjennom 99 år til Bergen kommune overtok det i 1904 for Kr. 5000.
I årene 1975 - 77 la sandviksguttene ned et stort arbeid i dette huset. Det ble utført et dugnadsarbeid som man sjelden ser maken til, og resultatet kan man se selv.
Da alle løse ting og tapeter, som var klistret på veggene, var fjernet, kunne vi begynne å studere huset. Veggene er liggende plank, som vi ser, og slik vil vi ha dem i fremtiden. Gulvet i den østre stuen i 1. etasje er et drygt trappetrinn høyere enn i huset ellers. Denne delen må altså være bygget til senere.
På Aad Gjelles kart fra 1819 finner vi huset uten denne østre stuen. Om det den gangen var en lem, et loft, kan vi ikke være sikker på. Huset har altså den første tiden vært av samme type som «Sypikens hus» på bymuseet «Gamle Bergen». I 1870 finner vi at prisen på huset er gått sterkt opp. Eieren, Karl Knudsen, tok da opp et stort lån. Årsaken til dette må være at det var da huset ble bygget på. Dette gjaldt ikke bare den østre stuen, men også en 2. etasje i full høyde og dertil et loft på en halv etasje. På Bergen Kommunes kart av 1879 finner vi huset slik som det er i dag.
I statuttene for vårt bymuseum «Gamle Bergen» står det at de gamle «Bergenshus» bør få stå i sine opprinnelige miljøer. Det står nok på sin opprinnelige plass, men det opprinnelige miljø er det lite igjen av. La oss tenke oss tilbake i tiden: På sydsiden av dette huset rente en elv, en utløper fra Mulelven, den som bar gitt Elvegaten dens navn. Ved denne elven fikk vi en grænd. Mellom denne grænden og bygrensen hadde vi eiendommen «Grændsen» hvor Ellerhusen bygget sin reperbane, altså den eiendommen som i dag dekkes av (nybygget på tomten til gamle Sandviken Skole red. anm.) . Vi forstår da hvorfor denne grænden fikk navnet Grændsegrenden. Det var 6 hus i denne grænden. Folk i Sandviken kalte den «Haugen». Dette huset var Søndre Haugen». Nedenfor, mellom «Haugen» og Sandviksveien, lå eiendommen til madam Felle («Fellehagen») og i nord hadde vi et ganske stort dyrket område som kaltes «Ekren». En del av dette hørte til Christinegården, en del til «Nedre Heien» og en del var Festerengen. Ned gjennom Ekren rente en elv i et dalsøkk, det var Festerelven. Her var virkelig landlig idyll. Denne varte dog bare til kommunestyrebeslutningen av 7. september 1896, et reguleringsutkast som gjaldt området mellom Sandviksveien, Kirkegaten og Søndre Allmenning. Ennå har vi 3 hus igjen i Grændsegrænden. Elvesuset og den gamle idyllen er borte, men når vi sandviksgutter er samlet i dette gamle huset, da synes vi at vi opplever den gamle idyllen.
(Johan Aarberg døde bare fire måneder senere, red. anm.)
Les mer om eiendommene i Grensgrenden. Les artikkel i Bladet fra Sandviksgutten nr. 1 1977 side 10 og 12.
Historisk, kart og bilder fra Grensegrenden.