Stoltzehuset

Stoltzehuset ca år 1900.
Stoltzehuset ca år 1900.
Stiftelseshuset bekranses ved 140 års jubileet i 1997.
Stiftelseshuset bekranses ved 140 års jubileet i 1997.
Gamelkarsjefen Egil Larsen og buekorpssjefen John Christian Lervik.
Gamelkarsjefen Egil Larsen og buekorpssjefen John Christian Lervik.

Søren Hjelm Friis Stoltz ble født i Store Sandvigen 1, rode nr. 14. 17. juli 1843. I dag er adressen Sandviksveien 60, det praktfulle patrisierhuset ved sørenden av Nilssens Reperbane. Stoltzehuset, ellet Stiftelseshuset blir ved større juileer bekranset til minne om korpsets stifter. Eiendommen kom i familien Stoltz's eie i 1795, og ble i 1889 solgt til repslager Janson, som igjen solgte eiendommen til repslagerfirmaet 0. Nilssen & Sønn. I dag eies huset av Rolf Olsen AS. Det ærverdige huset ble ombygget i 1808 og har siden ikke vært endret.

Reperbanen i Sandviksveien 62 er den andre i rekken av reperbaner i Sandviken. Den ligger nær sjøen rett bak pakk bodene. Repslager Rasmus Ingebrigtsen kom inn som medeier i selve eiendommen i 1704 og han fikk separat festebrev på reperbanen i 1712. Det er mulig at han forlenget banebygningen og bygget bolighus i enden av banen. I 1733 omfattet banen bolighus, tjærehus, spinnebod, selve banebygningen og to nøst. Banen hadde hele tre repslagerhjul. Banen ervervet også Sandviksbod 67a på andre siden av dagens Måseskjærsvei. Bolighuset ble ombygget i i8o8 og er uendret den dag idag.
Bemerkelsesverdig er en taksasjon fra 1816. Den nevner en «Koestald» i pakkbodens nordre side. Fra tidligere dokumenter er det kjent at repslageriet leiet noen jordstykker og enger. Kanskje forsøkte man å være selvforsynt med melk og kjøtt. I dag er Sandviksbod 67a rehabilitert og tilhører et forsikringsselskap.
Tjærehuset ble utvidet før 1819. Så ser det ikke ut til at mye skjedde før 1851. Da begynte man å bygge om banen slik at den fikk den nåværende annen etasje. Det ser ut som om man beholdt materialene i den gamle banen i første etasje. Annen etasje ble brukt til å lage snorer og fiskeredskaper, mens første etasje ble brukt til større tauverk.
I 1880-årene bygget man få seilskip i Bergen; damp hadde overtatt. Daværende baneeier, O. Nilssen & Søn, la da om til bare fiskeredskaps produksjon, og tjærehuset og andre bygninger ble ombygget. I tillegg ble det bygget snorehus og tørkefabrikk. De siste bygningene ble erstattet av nye bygninger i 1929-30. Da hadde Bergen kommune alt i noen tid hatt planer om å legge trikkespor gjennom eiendommen. Men staten fredet bolighuset og reperbanen 1927. Det var en av de første bygningsfredninger i Bergen. I 1934 ble fredningsvedtaket opphevet da bedriften ville utvide. Det ble det imidlertid ikke noe av, og neste trussel kom fra en ny veiplan i første halvdel av 1970-tallet. I 1979 ble så bane og bolighus igjen fredet og veimyndighetene måtte finne en ny løsning på veiproblemet. Løsningen ble dagens Fløifjellstunnel.
Selve virksomheten i reperbanen ble avsluttet i 1966, og banen har siden vært brukt som lager. I forbindelse med 150-års jubileet i 2007 fikk fasaden på Stoltzehuset og plenen på forsiden en ansiktsløftning. Det er også satt i gang restaurering av reperbanen.