Breder Gundersen

Breder Gundersen er æresmedlem i Sandviksguttenes forening. Han var født i Bergen i 1882 og var med i Sandvikens Bataljon fra 1890-årene av. På landturen i 1897 får han for første gang høre Abraham J. Andreassens sang til Sandvikens Bataljon, og det ble hans skjebne når det gjaldt forholdet til korpset:
«Rundt din stang vi ringen slutter, og det være sagt, dine egne sandviksgutter står som æresvakt».
Fra da av sto Breder Gundersen vakt om sin bataljon. Som adjutant i år 1900 var han med og utarbeidet korpsets lover som i alt vesentlig gjelder den dag i dag.

På denne tiden arbeidet Breder Gundersen i skipsmeklerfirmaet Nordgreen & Larsen. Hos Øivind Nordgreen fikk han vite at dennes mor hadde en fane som hadde tilhørt Sandvikens Buekorps. Fru Hanna Nordgreen var nemlig født Stoltz og var søster av korpsets første sjefer, Søren og Christian Stoltz. Da Sandvikens Buekorps (midlertideig) gikk i oppløsning i 1863, tok hun vare på fanen, som familien så på som sitt personlige eie. Og det er vel ikke utenkelig at pappa Stoltz i sin tid betalte det honorar som tegnelæreren på Tanks Skole skulle ha for sin innsats. Det var Ørnefanen fru Nordgreen hadde tatt vare på (se artikkel nedenfor).
På Breder Gundersens anmodning utleverte hun fanen til Sandvikens Bataljon, men han måtte samtidig høytidelig love å ta godt vare på det gamle klenodium. Og det har sandviksguttene gjort. Fanen er den dag i dag en av de best bevarte i Sandvikens Bataljons eie.
Breder Gundersen kom fra Nordgreen og Larsen til rederiet Jacob R. Olsen, men fant snart ut at handel var det område som interesserte mest. Han skiftet bransje og kom inn i kolonialfirmaet Wilhelm Ol sen, hvor han var salgsrepresentant i flere år. I 1917 ble dette firmaet oppløst, og Breder Gundersen etablerte sitt eget firma i kolonialbransjen. Han arbeidet det opp til et av de største i sitt slag her i byen.
Like til sin død i 2/7-1957 var Breder Gundersen en varm forkjemper for Sandvikens Bataljon og en trofast beskytter. Alltid var han rede til innsats for korpset, alltid hadde han tid, alltid visste han råd. I de mange komitéer - og det er sannelig ikke få - fra 1927 av, har han vært med som aktiv deltaker, ofte som formann. Stundom kunne noen mene at han var vel mye med, dominerte og bestemte altfor mye. Han kunne nok være en streng herre å tjene under, men til gjengjeld knuslet han ikke med sin ros når noe var godt gjort.
Sandvikens Bataljon har æret sin gode venn og høye beskytter med Ørneordenen i gull.

 Artikkel om Hanna Nordgren, født Stoltz til BT ca. 1930 om Ørnefanen.