Bedugging av Treet

Hvert år siden 4. mai 1980 har Sandviksguttenes forening "bedugget" treet som står i tverrgaten fra Sandviksveien ned til Sandvikstorget. Det består i å dynke treet med en skvett øl. 4. mai 2012 var intet unntak. Gamlekarene møtte 18:45 i buekorpshuset iført dress, skalker og medaljer.
Kl. 19:00 marsjerte vi fra Huset ned til Sandvikstorget hvor vi møtte fanegarden i korpset. Her ble Treet bedugget og statuen av madam Felle bekranset. I 2012 fikk Edmund Tangseth det ærefulle oppdraget med beduggingen av Treet og Irmelin Flygansvær la blomster på Madamen. Deretter marsjerte vil opp i parken ved Sandvikskirken hvor Reidar Skare la ned blomster på statuen Sandviksgutten. Statuen hadde i år 20 års jubileum og Reidar Skare som i 1992 var en av initiativtakerne sa noen ord om historien bak reisingen av statuen.
Slik startet tradisjonen med bedugging:

Driftige sjeler i Sandviksguttenes forening syntes Sandvikstorgets omgivelser som med sin larm og eksos fra trafikken samt sitt nakne asfaltdekke burde og måtte få en ansiktsløftning. Direktør Anders Kvam fra fritidsseksjonen ble invitert ut i buekorpshuset høsten 1979. På dette møtet ble det lagt fram utkast til forskjønning av området med tre, grøntanlegg og benker. Anders Kvam tente på ideen, og alt samme høst ble et lindetre plantet på samme sted der det gamle kjente kastanjetreet før hadde stått. De som har vokst opp her etter krigen, husker ikke dette treet, og det kan derfor være på sin plass å fortelle dets historie.

I begynnelsen av 1880-årene sto treet inne i en hage.
Der vokste det og trivdes helt til byens myndigheter bestemte seg for å anlegge en vei ned til Bakerfjæren, tvers gjennom Bakersmuget. I Bakerfjæren skulle man nemlig anlegge en kai og det som siden skulle bli Sandvikstorget. Treets siste time hadde vel kommet allerede den gang dersom ikke en mann med den rette sandviksånd hadde stått fram. «Dette gamle tre, o, la det stå.» sa lærer Lahn, og myndighetene viste forståelse og lot treet stå. Lahn kjøpte det simpelthen og overlot det i sandviksfolkenes varetekt. Seinere ble det vernet og hegnet om Sandvikens tuntre, og det vokste seg stort og rikt. Hver vår blomstret det og på varme sommerdager skygget greinene for dem som hadde minner å prate om på benken rundt treets fot.

I 1936 ble benken fjernet på grunn av trafikkforholdene, noe som Sandviksguttenes forening ikke lot gå upåaktet hen (se pdf dokument nedenfor).
Så en dag i oktober 1941 skjedde det noe som fikk den mest uvørne sandviksgutt til i felle tårer. De hadde jo sett at treet ikke hadde vært så friskt siste våren, det hadde liksom skrantet, og sorgen var stor da folk kom med sag og øks for i gjøre ende på treets dager. Våre eldste medlemmer mener at treet også hadde et ublidt møte med en tysk, militær lastebil. Uansett, det hadde stått under Sandviksguttenes forenings særlige beskyttelse, og de gikk straks i gang med å skaffe et nytt (se formann Knut Fægris brevveksling med Bygartneren som pdf dokument nedenfor). Trafikken hadde øket sterkt, og da kommunen plantet et nytt tre 8. mai 1943, fikk det en mindre dominerende plass på Sandvikstorget. Våre eldste medlemmer kalte dette for "Erstatningstreet". Men det nye lindetreet ble aldri en fullgod erstatning for det gamle ærverdige tuntreet. Erstatningstreet sto til det ble tatt ned under asfalteringen i 2007 før jubileet og erstattet med et nytt, mindre tre. Dette treet fikk også et kort livsløp. 15. juni 2009 ble det imidlertid erstattet med et asalietre.

Gleden over kommunens handlekraft førte høsten 1979 til at styret i foreningen engasjerte 76 år gamle Rangvald Bessesen. Som pensjonert tømmermann var han den rette til å bygge en pratebenk lik den gamle. Og så skulle det bli fest. En herlig 4. maidag i 1980 ble det stelt i stand fest på Sandvikstorget. Fra hele Sandviken og halve byen strømmet ung og gammel til for å se "Kvamme-treet" og pratebenken bli innviet. Mange hadde benyttet anledningen til å kle seg ut i gamle kostymer. Det var flagg og ballonger, musikkorps og munnspillorkester, småtøser og kjuagutter i alle aldre, og sist men ikke minst bataljonen i nye vindjakker. Riktig 17-mai stemning var det, og det på en vanlig mandag. Fra scenen talte og underholdt noen av initiativtakerne til denne bydelsfesten: Gunnar Forthun, Alf Hansen og Egil Larsen. De to sistnevnte debuterte til og med i radioen med sangen «Kjenner dokkar madam Felle?».

I sin tale beklaget Anders Kvam at de ikke hadde klart å finne en hestekastanje som tidligere stod på Sandvikstorget. Derimot hadde de skaffet et 50 års gammelt lindetre fra Smålongeren som han håpet kunne gjøre samme nytte. Han fortalte videre at tollinspektør Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849) plantet to bjørketrær i Fridalen og «bedugget» dem hver 17. mai med hjemmelaget stikkelsbærvin. Dette syntes Kvam var en så hyggelig skikk at den passende kunne overføres til avdukingen på Sandvikstorget. Men som han sa, i madam Felles rike er det naturlig å velge det fludium hun solgte. Dermed ble treet og benken avduket, innviet og bedugget med en halv pott øl fra et krus gitt av et herværende bryggeri. Kruset ble etter seremonien overrakt til Sandviksguttenes forening. Kvam antydet at verken han eller treet ville ha noe imot om denne «beduggelse» ble tradisjon hver 4. mai.
Sandviksguttenes forening har da også gjort 4. mai til sin årlige beduggingsdag og benyttet det selvsamme krus til formålet.

I 1990 ble dette området beriket med statuen av madam Felle. Fra samme år fikk beduggingsseremonien følge av at en blomsterbudkett ble lagt i armkroken til madammen. Året etter ble seremonien utvidet i det korpset og foreningen fikk Sandviksgutten, en statue av en buekorpsgutt med signalhorn. Denne fikk en noe anonym plassering oppe i parken ved Sandvikskirken. Denne får også blomster 4. mai.

Sommeren 2008 ble det klart at treet igjen hadde problemer. Muligens var det asfalteringsarbeidene i forbindelse med jubileet i 2007 som hadde blitt en for stor belastning. Sandviksguttenes forening tok kontakt med Bergens kommune som våren 2009 plantet et nytt tre.
Det andre treet (Erstatningstreet fra 1943 inne på selve torget), ble som nevnt skiftet ut i forbindelse med asfaltarbeidene i 2007. Les mer i PDF dukumentene nede på siden og i Bladet:

Sandviksgutten nr. 2 1980 og Sandviksgutten nr. 2 2000.

 Brevveksling om pratebenken 1936-37.

 Brevveksling med Bygartneren 1941-44.