Historikk

Det er tydelig for dem som følger Sandvikens Bataljons historie at den har utviklet seg i tre faser.

Den første, fra stiftelsesdagen i 1857 til 1862-63, er de "kondisjonertes gutters korps", gutter fra relativt godt bemidlede hjem med skolegang og utdannelse å se frem til. De kom fra skjermede og trygge hjem, og deres handlemåte og lek bærer tydelig preg av dette. Korpsets utstyr var også forholdsvis kostbart med buer og pilekoggere som var håndverksmessig og pent utført. Ikke minst gjelder dette Ørnefanen.

Selv om sorenskriver Julius Olsen og hans bror Andreas Olsen, to av stifterne, var født på "Grunnen", så drev deres far tross alt en meget innbringende bondehandel med sommersted, sjø- og landverts adkomst, og var således av god borgerlig avstamning. Ut fra Julius Olsens beretning om møtet med Dræggeguttene og den påfølgende stiftelsen av Sandvikens Buekorps en lørdag, må datoen være enten 11. eller 18. april 1857. 17. mai samme år marsjerte de til by'n med sin nye fane.

I 1863 hadde imidlertid de kondisjonerte gutter mer eller mindre gitt opp leken, og korpset lå nede et par år. Ørnefanen blir pakket ned og dukker først opp nesten 40 år senere.

I 1865 gikk korpset inn i sin annen fase og ble tatt over av en helt annen type gutter. Disse guttene, som for det meste hørte til "neri Sandviken", kom fra helt andre hjem. De var såkalte treskogutter. I stedet for buer marsjerer guttene nå med tresabler, eller korder som man kalte det. Gamle sandviksgutter vil kjenne igjen slike til langt opp på 1950-tallet fra diverse kortlivede "kompanier". Dette var gjerne soldater i Bataljonen som opptrådte som offiserer for gutter som var for små til å begynne i Korpset. Årene mellom l865 og ca. 1890 kalles derfor for "Kårdekorpsperioden". Det er fra 1865 at man regner 17. mai som stiftelsesdagen. Fillen, eller "Fi’ll" som det uttales på sandviksdialekt, var korpsets fane på denne tiden. En eller annen gang i løpet av denne perioden gikk man som mange av de andre korpsene i byen over fra å kalle seg buekorps til batalion og senere bataljon.

Tredje fase regner man har sin begynnelse i 1889-90. Dette var en tid hvor en ny middelklasse kommer til. Dette skyldtes delvis fremveksten av arbeiderbevegelsen og den gradvise forbedring av deres kår, men også på grunn av stor innflytting i bydelen med flere håndverkere og småhandlere og stor byggevirksomhet. I tillegg ble det vanlig med normal og utvidet skolegang, noe som var et av de store sosiale goder på den tiden. Korpset fikk en rekke av dyktige og driftige sjefer. Det ble innkjøpt nye faner, tre stykker på 4 år. Dessuten ble kårdene eller tresverdene byttet ut med trerifler. I 1932 fikk korpset ekte rifler (som var plomberte og uten sluttstykke). I 2001 var sirkelen sluttet og korpset gikk igjen over til buer.