Rassikring i Munkebotn

Nå er det nok på tide å sette noen flere bolter (mai 2008).
Nå er det nok på tide å sette noen flere bolter (mai 2008).

Foreningen tok i sin tid initiativet til opprenskningen i fjellet under Sandviksbatteriet. Dette var egentlig en gammel historie. Allerede i 1910 sendte en beboer i området inn en henvendelse til Bergen kommune om saken (Byarkivet). Det er nærliggende å tro at prøveskyting av de store 24 cm haubitzerne på Sandviksbatteriet som ble satt i drift like før år 1900 førte til rustelser i fjellgrunnen. På et medlemsmøte 19/9-1936 ble det vedtatt å sende en henvendelse til kommunen til støtte for kravet om rensing av Nordre Sandviksfjell. Da hadde det nemlig gått et steinsprang i fjellet over Strandens Grend. Det tok tid før arbeidet ble utført, men foreningen ga seg ikke.

En komité bestående av Aagaard Johnsen — Chr. Pedersen og Bernt Berntsen var sammen med veiingeniøren i kommunen på befaring i fjellet. Situasjonen var så alvorlig, meddelte de, at opplysninger burde holdes tilbake for å unngå panikk blant folk. Det ble sendt en resolusjon til Bystyret. Sandviksguttenes virkningsfulle arbeid resulterte i at sikringsarbeidet ble satt i gang. I et foredrag Breder Gundersen holdt i 1949 sier han bl.a.: ”Det er ikke bare korpset foreningen hjelper, det har den forpliktet seg til. Den vil også gripe inn på andre områder som har med Sandviken å gjøre. Husk bare på hva den gjorde for Strandens Grend. Der var fare for skred, og foreningens styre gikk inn for at Bystyret gjorde noe positivt for å avverge denne fare før det ble for sent. Dette resulterte i den forstøtning som er støpt oppe i fjellet. Jeg vil be dere alle om å slutte opp om foreningens. Vi arbeider ikke bare for egennytte, men også for bydelens allmenn nytte.”

I mai 2008 ble det sendt en ny henvendelse til kommunen om rasfaren i dette området.