Lekeplass i Amalie Skrams vei.

Duekleive i «Stoltzen» sent på 1950-tallet. I treet Jan Harald og broren Gunnar Helmich Pedersen.
Duekleive i «Stoltzen» sent på 1950-tallet. I treet Jan Harald og broren Gunnar Helmich Pedersen.

Mellom Uren og Amalie Skramsvei ligger i dag en lekeplass som Sandviksbeboere kaller Stoltzen (ikke å forveksle med Stoltzekleieven som begynner noen hundre meter lengre oppe). Sandviksguttenes forening har hele tiden, da særlig i 40 og 50 årene, vært våkent frempå for å skaffe lekeplasser for barna i bydelen.

Når åpne områder ble planlagt bebygget, var foreningen straks på pletten for å sikte hele eller deler av området til friareal.
I 1946 da Stoltzegården «Frydenlund» skulle selges og tomten utparselleres til byggetomter, ble reguleringssjefen straks tilskrevet. Foreningen hadde til den tid ikke sett det som nødvendig å kjempe for parker og friarealet, fordi det var lys og luft nok. Men på den tid ble det ene området etter det andre bebygget. Sandviksguttenes forening så det derfor som sin oppgave å redde en del av den gamle hagen omkring selve hovedbygningen. Den hadde passe størrelse og lå lagelig til. Dessuten var de verdifulle gamle tærne i hagen verneverdige. Den sørligste delen av hagen ble. pga. Foreningens innsats avsatt til friareal, og ungene har i over 50 år boltret seg her i «Stoltzen». I dag er det mest mødre (og fedre) med barn som benytter lekeplassen.

Bildet: Duekleiver var populært for guttene i Sandviken. Ofte begynte duesamlingen med «taksjabber» som ble hentet ned fra sjøbodene og solgt videre til andre lettlurte nybegynnere. Pengene ble deretter brukt til innkjøp av mer verdifulle praktduer.