Sandviksbatteriet

I mai 1952 fikk Sandviksguttenes forening et brev fra John Skaaland der han fortalte at Sandviksbatteriet i Munkebotten skulle nedlegges som militært område. I den anledning hadde han kontaktet Oberst Knut Aas som på anmodning ga foreningen disposisjonsretten til batteriet. Området var Statens eiendom og ikke underlagt noen kommunal myndighet. Styret i foreningen takket for tillatelsen til å bruke Sandviksbatteriet, eller Øvre Sandviksfjellets Batteri som det opprinnelig het, som tursted.

Området ble betraktet som naturpark og foreningens fremste oppgave var å verne om beplantingen på området.
Det ble utarbeidet retningsregler for bruken av området, og Skaaland ble utnevnt til ansvarshavende for Sandviksbatteriet med plikt til å rapportere til styret dersom noe måtte gjøres for å holde området i forsvarlig stand. I løpet av kort tid ble det utført dugnad; arsenalbygningen (moniermagasinet) ble reparert og elektrisk lys ble installert. Gjerdene ble reparert så barn kunne ferdes der uten fare, veiene ble gruset. Fløttmannshuset på Sandvikstorget ble flyttet opp der og murarbeid ble utført.
Arsenalbygningen ble fra nå av kalt Sandvikshallen, en hall som var fin å ty til på regnværsdager. Den var jo stor nok til å romme et — ja kanskje to korps. Sandvikens Bataljon fikk fortrinnsretten til å arrangere sammenkomster der oppe, og alt første året på St. Hansaften ble det stelt i stand til fest med dans.
I godt vær kan man ikke tilbringe kvelden på et vakrere sted enn på Sanviksbatteriet oppe i Munkebotten. Eller som en av initiativtakerne, Arthur Sørensen, uttrykte det på høstmøtet i 1952: ”Der oppe ser vi Sandviken fra en altan så flott som bare det.”
For oss som var guttunger i 50 årene var Sanviksbatteriet et yndet utfartssted. Særlig var spenningen og fantasien stor når vi bemannet de store kanonene som fremdeles sto der. Disse ble jo seinere demontert. Interessen for stedet kjølnet noe etter hvert, og noen år seinere overtok guttene i politi-klubben området. Her syslet de bl.a. med reparasjon av motorsykler.
Det er to adkomstveier til Sandviksbatteriet. Fra nord følger man svingene fra parkeringsplassen ved Sandvikens sykehus. 200 m før Munkebotsvannet tar en godt merket grusvei av til høyre.
Fra syd kan man gå den såkalte "tjuvpermstien" som starter ca. 150 m nord for sekundærstasjonen i Fjellveien (se Friluftsrådets plakat nedenfor). Denne ble brukt av mannskapene som lå på nøytralitetsvakt under 1. verdenskrig.

Les mer om Sandviksbatteriets historie her.

I dag (juli 2013) forvaltes området av Bergen og Omland Friluftsråd.

Last ned plakat satt opp av Bergen og Omland Friluftsråd.

Se billedserie fra Sandviksbatteriet.

 Sandviksguttenes forening får disponere Sandviksbatteriet.

 Reglement for bruk av Sandvikbatteriet (1954).