Lekeplass i Sandviksveien 41.

Barnehjemstomten
I 1949 var det duket for et nytt prosjekt i forbindelse med friarealer for bydelens barn. Det utviklet seg til en strid med heftige diskusjoner i foreningen, Menighetsrådet, blant Sandvikens beboere og andre, både muntlig og skriftlig bl.a. gjennom avisinnlegg.
Tomten det gjaldt lå der Barnehjemmet og gartneriet var før. Byens reguleringsmyndigheter på vegne av et boligselskap søkte om å få bygge på det åpne feltet mellom Amalie Skramsvei, Søndre Allmenning, Sandviksveien og Pyttergrenden (Sandviksveien 41, g./br.nr 168/42). Tomten som i sin tid ble skjenket av varmhjertede borgere til foreldreløse barn, burde etter foreningens mening fortsatt bli et åpent område som var trafikksikkert for barn.

Imidlertid kjøpte Menighetsrådet tomten og søkte om løyve til et større byggeprosjekt bl.a. et tilbygg til snekkerbygningens søndre del i Am. Skramsvei og nytt menighetshus.
John Skaaland som var en av initiativtakerne for et bedre barne- og ungdomsrniljø i Sandviken, foreslo på generalforsamlingen i 1951 at det ble dannet et barnevernlag. På et allmannamøte på Sandvikens skole der representanter fra ulike kooperasjoner var tilstede, var det tydelig menings forskjeller menigheten og Foreningen imellom.
I et brev til tilsynsrådet for byens utseende skrev formannen Edmund Pedersen bl.a. følgende: ”Med tanke på den vandalisme som strøket før er belemret med skal nu de skjemmende baksider som danner front mot sjøsiden få nok et tilskudd. Festerrettighetene til tomten er skjenket barnehjemssaken av menneskekjærlige kvinner og menn, og vi må ha lov til å tro at disse kvinner og menns hen sikt har vært at stedet alltid skulle tjene barnas sak”.
Han henviste til allmannamøtet som var sammenkalt for å skape en opinion for å bevare området som en åpen lunge i bydelen og som et trafikksikkert tilholdssted for barna. I svarbrevet kan en lese at tilsynsrådet for byens utseende helt ut støttet Foreningens forslag om å bevare om rådet.
Vi vet jo alle hvordan det gikk, Barnehjemsbygningen ble menighets hus m. bl.a. ungdomsklubb i kjelleren. Gartneriet fikk være i fred enda en del år, og øverst på tomten ble det bygget boligblokker i tilknytting til snekkerbygningen.