Stemmemyren

En av de viktigste fritidsaktivitetene blant ungdommen i Sandviken er idretten. Stemmemyren med sine idrettsbaner og idrettshall er midtpunktet i nesten all idrettsutøvelse i vår bydel. Få vet at initiativet til idrettsplassen ble tatt av Sandviksguttenes forening da Chr. Tvedt 25/2-1932 tok saken opp på et styremøte. Saken ble behandlet på flere styremøter, og 26/10-34 holdt forvalter Lynnum ved Neevengården asyl et foredrag. Her redegjorde han for anvendelsen av Stemmemyren. Neevengården ville nødig gi fra seg markene på Stemmemyren uten kompensasjon. Dersom Neevengården måtte avstå Stemmemyren, ville tapet bli merkbart da gårdens dyrebesetning måtte reduseres fra 50 til 40 dyr. Pasientene fikk dessuten mindre arbeid å gjøre. Skolehagene hadde på denne tid - i 1934 - også inne søknad om å få overta myren.

Foreningen sendte samme år brev til Bystyret, der de sluttet seg til ansøkningen fra idrettslagene i Sandviken om idrettsplass, og understreket samtidig at den store utviklingen som hadde funnet sted i bydelen forhåpentligvis ville sette fart i planleggingen av sports- og idrettsbaner. Bjarne Bergesen (styremedlem og senere formann i foreningen) var den drivende kraft bak arbeidet for idrettsplass på Stemmemyren. De bevilgende myndigheter prioriterte dog andre prosjekter i kommunen, og da arbeidet startet med noen få nødsarbeidere 1938, skred det sent framover. Grusbanen på Stemmemyren ble endelig ferdig i etterkrigsårene, men foreningen gikk videre og satte seg som mål å få gressmatte på banen. Dessuten ble Bjarne Bergesen innvalgt i en komite som skulle arbeide for en idrettshall i Sandviken. Idrettslaget Sandviken var initiativtaker med sin formann Per Pedersen ved roret. Per Pedersen var mangeårig medlem, formann og æresmedlem i Sandviksguttenes forening. Behovet for en slik hall var skrikende, ikke bare i Sandviken, men i hele Bergen. Det skulle, som vi alle vet, gå mange år før denne drømmen ble realisert.